Katana, del 二, å smi en myte

Ou_Yezi_make_sword.jpg

Det er to måter å smi en katana på, den ene er “kjedelig”, den andre legendarisk. Som omtrent alt annet relatert til katanaer altså.

Vi starter med den kjedelige måten å lage en katana, den moderne:

  • Kjøpe et stykke stål fra et smelteverk.
  • Banke og smi ut katanaen fra stålet.
  • Polere og pusse til det får ønsket finish og skarphet.
  • Ferdig.

Teknisk får man en katana som kvalitetsmessig er like god som en tradisjonelt smidd katana, og til en fraksjon av prisen.

Men, mange vil jo argumentere at dette ikke er en “ekte katana”, og at den mangler ånden og sjelen til en “ekte katana”.

Så, hvordan smi en “ekte katana”, 15 korte steg:

Tatara-buki (Tradisjonell utvinning av stål):
Tamahagane (japansk stål), utvinnes fra jernholdig sand.
Dette skjer i en tradisjonell leirovn.

Mizuheshi (å fjerne karbon med vann):
Nær flytende tamahagane slås med en Tsuchi (hammer) til et tynt flak. Dette legges i vann, som fjerner overflødig karbon fra stålet.
Prosessen gjør at man får stålbiter, Heshi gane.

Tsumi wakash (stable og varme):
Heshi gane slås til mindre biter med en Tsuchi, og disse stables på en Teko (et verktøy for dette), og vikles i japansk papir. Aske fra strå og våt leire legges utenpå dette igjen, og man setter alt inn i en Hodo (smelteovn) til leira smelter.
Den sammensmeltede blokka skal ende opp som ca 6×9 cm, og veier mellom 1.8 – 2 kilo.
I tillegg til tamahagane benyttes samme prosess på Sentetsu (råjern) og Hochu tetsu (jern).

Shita-gitae (første smedarbeid):
Den rødglødende biten stål slås og forlenges med en Tsuchi, og brettes over seg selv. Dette gjentas flere ganger.
Teknikken for å slå og brette kalles Muko-zuchi, som gir regler for hvordan Tosho (mesteren) og sente (hjelperen) slår stålet annenhver gang.

Tsumi wakash (stable og varme):
Stålene, Tamahagane, Sentetsu og Hochu gjennomgår Tsumi Wakash enda en gang. Denne prosessen gjør at man eder opp med fire forskjellige stål, som skal brukes i forskjellige deler av katanaen, og brettes forskjellig antall ganger.

Age-gitae (siste smedarbeid):
De fire stålene brettes som de skal:
Shingane (kjerne) 7 ganger.
Munegane (rygg) 9 ganger.
Hanokane (egg) 15 ganger.
Gawane (side) 12 ganger.
Denne prosessen fjerner også overflødig slagg og urenheter. Og skaper et sterkt og homogent stål.

Stålene smis sammen i teknikken som heter Shita-gitae
Man skal da ha en stålblokk som er 20x40x90mm.

Wakashi-nobe (varme opp og strekke ut):
De fire ståltypene stables opp der de tilhører, og man smelter de sammen til en solid blokk, som skal være 15x30x5-600mm.
I denne prosessen kutter man vekk Teko, og former Nakago (tangen).

Sunobe (form og tupp):
Så smir og former man tuppen og den grove formen av katanaen. Nå ser den ikke lenger ut som en lengde stål.
Formen man får her avgjør hvordan katanaen kommer til å ende opp med å se ut, og gjøres veldig nøye.

Hizukuri (forme på sterk varme):
Man starter med å hamre til Mune (ryggen) av bladet, for å gi det den tradisjonelle trekantete formen. Deretter former man Hirachi (sidene). Stålet varmes nå på en lavere varme en tidligere, og skal være rødbrunt i farge under prosessen.

Karajime (forme på svak varme):
På enda lavere varme en Hizukuri går man over bladet med svært grov slip.
Bladets form justeres og man skraper vekk misformede biter med en Sen (metallskrape).
På dette trinnet avgjøres bladets endelige lengde.

Namatogi (grovsliping):
Man går over bladet med en grov slipestein.
Man fjerner olje og skitt med stråaske og vann, og så tørker man bladet.

Tsuchioki (jordlag males på):
Som forberedelse til Yaki-ire legger man på tre lag med Yakiba-tsuchi (jord), med tre forskjellige børster.

Yaki-ire (herding):
Man stikker bladet i vann eller olje.
Siden man har påført Tsuchioki kjøles de forskjellige delene av katanaen forskjellig, som gjør eggen hard, og ryggen seig.
Det er på grunn av denne differensierte kjølingen at katanaen får den distinkte lett bøyde formen.
Det er også her Hammon (herdelinje) dannes.

Kajioshi (finsliping):
Sverdsmeden gjør siste tilpasninger av blad og rygg, og gir bladet en siste puss.

Nakago jitate (forme tangen):
Nakago formes, får hull (et eller to) og pusses.

Mekiri (signering):
Sverdsmeden signerer katanaen.

I tillegg trenger man en Togi-shi (mester i å polere) og en Saya-shi (mester til å lage slirer) for å få en ferdig katana.

Om det blir litt tungt og mye, kan manse teknikkene i bruk i denne flotte videoen:


 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s