En kjapp guide til knivstål. Del 2.

Fortsettelse fra Del 1.

Tempering_standards_used_in_blacksmithing.JPG

Da er vi ferdig med den “enkle biten”, altså de grunnleggende kvalitetene hos knivstål.

Så kommer jo den faktoren som gjør ting komplisert, herding.

Herding.

Ved herding utsetter man stål for en rekke forskjellige prosesser, som får frem stålets egenskaper. De forskjellige herdeprosessene avgjør jo hvilke kvaliteter man best får frem, og har mye å si for hvor mye et stål ender opp med å koste.

Et godt eksempel her er kniver fra Strider, som lager noe av det absolutt beste kniv man kan kjøpe for penger, tiltenkt militærpersonell som vil ha det beste av det beste.

I seg selv scorer ATS-34 for det meste midt på treet, ikke noe som tilsier at det koster et par tusenlapper per kniv.

Men, Strider bruker en herdeprosess, deler av den er både å superhete og superkjøle bladene, som transformerer ATS-34 fra et greit til et supert stål. Denne prosessen tar en god del tid, og koster dertil, som forklarer hvorfor knivene fra Strider koster så mye som de gjør, og vi på Gammelt & Nytt ærlig mener det er noe av det beste som finnes av kniv.

Damasert stål.

Den originale teknikken for å lage damasert (Damask) stål har dessverre gått tapt, men i gamledager var dette materiale legendariske og magiske sverd var laget av.

Og, som med det meste, i dag finnes det flere metoder for å lage kniver, og sverd, i damaskstål, med imponerende resultater!

Konklusjon, knivstål 101: 

Som med Den Perfekte Kniven finnes det ikke et perfekt knivstål. Hva du skal bruke det til, hvor røff bruk du tenker deg, og hvor mye du er villig til å gi for en kniv er like viktige faktorer når det kommer til stål som til hvilken knivtype du skal velge.

Derimot så har du et vell av kniver å velge i mellom, og vi på Gammelt & Nytt har både kunnskaper og erfaring til å hjelpe deg finne den kniven som er perfekt, for deg.

Advertisements

En kjapp guide til knivstål. Del 1

7810187382b540d51fac60c3d1ea319f_20110305.PNG

Det perfekte knivstål er et tema som er minst like vanskelig, og umulig som jakten på den perfekte kniv. Det er jo, dessverre(?), ikke bare ett kriterie for hva som gjør et knivstål bra.

Man bruker fem forskjellige grunnkvaliteter på knivstål. Hardhet, Styrke, Slitestyrke, Rustmotstand og  evne til å holde en egg.

1. Hardhet.

Steel-chart-hardness

Hardhet måler hvor hardt et stål er, rett og slett. Målet for dette på stål er Rockwell (HRC). På skalaen ligger økser og spader langt nede 45-55 HRC, det meste av brukskniver omkring 54-60, og superharde kvalitetskniver omkring 61-65. Keramiske kniver kan ligge så høyt som 80, og diamanter topper skalaen et sted omkring 90. (100 er uendelig hardt)

Men, at en kniv er superhard er ikke bare en positiv ting. For desto hardere en kniv er, desto vanskeligere er det å få egg på den, og desto sprøere er den. Det er veldig få personer som vil bruke masse penger på en superhard kniv som må kastes når den mister eggen, eller knuser om den går i bakken.

2. Styrke. 

Måler hvordan kniven tåler sjokk og “missbruk”. For eksempel å kutte vaier eller om man hugger til en stein. Som oftest vil mykere (lavere HRC) stål tåle denne typen bruk bedre en hardere stål. Dette er grunnen til at spader og økser er laget av relativt “mykt” stål. Styke er derfor i omvendt proposjonal til hardhet. Det finnes ingen god skala for styrke for knivstål.

3. Slitestyrke.

Steel-chart-wear-resistance

Eller hvor seigt et stål er. Styrke og slitestyrke er ikke det samme, selv om det kan virke litt sånn. Forskjellen er mye samme som forskjellen på å sprinte og å løpe et marathon. Styrke sier noe om hvor god kniven/stålet er til å sprinte, slitestyrke for marathon.

4. Rustmotstand. 

Steel-chart-corrosion-resistance

Denne er jo enkel og grei. Desto mer rustmotstand et stål har, desto mer skal til før det ruster/anløper. Det er her på sin plass å nevne at begrepet “rustfritt” er dels feil. Det kommer jo fra det engelske Stainless, som jo betyr “ruster mindre”. Det skal en del mer til før en kniv i rustfritt stål ruster en jern (som ruster om det er fuktig i lufta), eller høykarbonstål, men lar man en kniv ligge fuktig (for eksempel legge den våt i slira, og la den bli liggende lenge), vil den ruste.

5. Evne til å holde en egg.

Steel-chart-edge-retention

Dette er jo også rimelig selvforklarende. Stål som scorer høyt på dette kan brukes lengre før de må slipes påny, mens stål som scorer lavt må slipes ofte når de brukes.

Grunnkvaliteter, oppsummering:

Om man ser på de forskjellige kvalitetene, og hvor forskjellige stål havner på de forskjellige skalaene, blir det fort tydelig at det perfekte stål ikke finnes. Forskjellige ståltyper har forskjellige kvaliteter, som gjør de mer eller mindre egnet til forskjellige oppgaver.

 

Forstetter videre i Del 2.

Grunnleggende Overlevelse, Grunnsett. Del 2.

hqdefault

5. Signalutstyr.

signal

Å kunne signalisere til andre hvor du er, også når mobilen går tom for strøm eller ikke har dekning, kan være forskjellen mellom en time og en uke alene i skogen!

Det er tre varianter her. Bruk av lys på dagen og på natten, og lyd.

Har man ild har man en måte å signalisere på. Pakker man med seg et lite speil (slik som på bildet) har man enda en. Og får man tak i en fløyte (egne overlevelsesfløyter finnes, og er gjerne en del av mye annet overlevelsesutstyr) kan man anse seg som dekt på dette.

6. Kompass.

kompass20army_2

Lett, hendig, uvurderlig. Å ha et kompass, og å kunne benytte seg av det, er utrolig viktig.

Igjen har man et viktig redskap som aldri slutter å fungere. Har man med et kart også, enda en ting som mer en sterkt anbefales, er jobben med å navigere plutselig mye enklere. Men: Husk å vite hvordan du skal bruke kart og kompass, noe som bør være på plass før du setter ut til skogs, eller havner i en ulykke utenfor allfarvei!

7. Førstehjelpssaker.

ts07-walking-kit-combi_2

Et enkelt førstehjelpssett, og grunnleggende førstehjelpskunnskap er jo noe som er kjekt å kunne i alle situasjoner. I en overlevelsessituasjon, særlig ved ulykke, er jo dette utrolig viktig. Derfor, ta med deg et enkelt sett, og vit hvordan det skal benyttes. Et overlevelsesteppe er fjærlett og noe av det lureste du pakker med deg, siden det hindrer nedkjøling.

8. Hodeplagg, og klesskift.

8613-HR1

Det sies jo at “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær”, og det er mye sant i det. Å ha et skift med klær liggende er utrolig viktig for å hindre varmetap. Enten ved at man kan trekke på seg ekstra lag for å isolere seg ekstra, eller å ha noe tørt å skifte til om man har blitt våt.

Hodeplagg er ofte undervurdert, men veldig viktig. Et godt hodeplagg vil hjelpe til å regulere varmetap om det er kjølig, hindre unødvendig vesketap om det er varmt, holde deg tørr og beskytte mot sollys. Har man en justerbar caps og en solid ullue, er man dekt for det aller meste av forhold. Cowboyhatt og en impregnert boonie er også gode alternativer.

9. Sekk eller bag.

b2db8d5485e085092c43490cc89bb5b8

Å ha et grunnleggende overlevessett er viktig, å ha det liggende løst i bilen og slenge er lite tjenelig. Derfor, pakk taktisk i en egnet sekk eller bag. Da har du settet ditt både tilgjengelig, og organisert.

Konklusjon:

Å lage sitt eget grunnleggende overlevessett er noe som anbefales. Ikke fordi det kommer til å være nødvendig så ofte, men fordi det redder liv de få gangene som trengs. Lag et sett basert på de utfordringene og situasjonene du tror du kan havne i.

Og husk, kunnskap om hvordan du skal overleve er det viktigste du tar med deg, alltid.

 

 

 

 

Grunnleggende Overlevelse, Grunnsett. Del 1.

Some-wilderness-survival-items.jpg

Å overleve i skogen er noe mange synes er både spennende og morro. Det å ha et overlevelsessett liggende tilgjengelig, for eksempel i bilen, kan være livreddene. Både for deg selv eller andre, dersom ulykken er ute.

Så, hva burde man liggende i et enkelt overlevelsessett, og hvorfor?

1. Først og fremst: En kniv. 

CT357 combo

En kniv kan brukes til et mengde oppgaver, noen av de viktigste (i overlevelsessammenheng) er:

Kutte tau.
Spikke til redskaper.
Lage ild (enten med flint, eller for å lage en drillpinne).
Lage ly.
Kutte til bandasjer ol.

Gjerne en kniv med semiserratert egg, ikke altfor stor. Mange drevne villmarksmenn anbefaler å ta meg seg to kniver. En liten, semiserratert, og en stor til grovere jobber.

Multitools kan også brukes, selvfølgelig. Men, ute i skogen kan skitt og smuss fort sette seg i låsdelen av foldekniver og Leatherman, så vær påpasselig med å rense disse etter bruk.

For at en kniv skal levere må den jo, selvfølgelig, være skarp. Derfor er det viktig å ha godt slipeutstyr, enten som en del av settet eller hjemme, så man kan vedlikeholde mellom bruk.

2. Tau.

paracord300

Her kan det være fristende å erstatte ordet tau med Paracord, det er absolutt ikke uten grunn at mengder av tur, frilufts og overlevelsesentusiaster sverger til dette. Har man en bunt FireCord liggende kan man slå flere “overlevelsessfluer” i en smekk.

Men, ethvert godt og solid tau hjelper, og ethvert tau er mye bedre en ikke noe tau. Bruksområder for tau er, blant mange:

Holde mat unna dyr, ved å heise den opp.
Lage ly.
Å stabilisere en spjelk.
Som fiskeline.
For å lage snarer og feller.

3. Vann/Feltflaske. 

9947_big

Vann er jo livsnødvendig. Her i Norge er vi jo så heldige at vi kan drikke vann rett fra naturen, men å ha noe å oppbevare vann i, er fremdeles helt essensiellt. Enkelte vannflasker tåler også varme, som jo gir muligheter for å tilberede mat, og ved sterilisering til førstehjelp ol.

4. Ild og fyrtøy.

maxresdefault.jpg

Muligheten til å gjøre opp ild er jo fundamental for å overleve. Særlig i Norge, hvor det kan virke som det er vinter minst 9 måneder i året.

Her er jo en god bensinlighter (Zippo) å anbefale. Stormlightere er jo også meget godt egnet til å gjøre opp ild. Flint og stål er jo en virkelig klassiker, bruken av dette strekker seg jo tilbake til menneskehetens begynnelse. Fordelen med flint og stål er at man ikke går tom for brennstoff, som er noe som kan skje med bensin eller gasslightere.

En pakke vanlige fyrstikker, eller enda bedre, overlevelsesfyrstikker, vanntett pakket, er også noe som med fordel kan slenges i et overlevelsessett.

NB: Vær oppmerksom på at en såkalte “strike anywhere matches” er på kanten mtp Norsk lov.

Fortsettelse i DEL 2

“Den perfekte kniven”.

446028

Dette er noe folk har lett etter siden kniven ble oppfunnet for omkring 2.5 millioner år siden. Og kranglet om antakelig like lenge. Fra den gang, “Denne stein bedre en din stein!” til nå “Har den ikke droppoint og ATS-34 er det ikke en god kniv!”

Sannheten er at det ikke finnes en perfekt kniv. Men at man må finne den kniven som gjør jobben for det behovet man har. Kniven som er grei å ha på lageret for å åpne esker er ikke den kniven du trenger for å overleve en måned alene i skogen.

Og om pølsepinner og sopp krever rimelig mye mindre av en kniv en noe du vil ta med deg bak fiendens linjer, med nærmeste backup fem hundre kilometer og fire aktive slagmarker unna.

Her på Gammelt & Nytt har vi kniver til alle disse nivåene. Fra rimelige Mtech og Elk Ridge, til Colts enorme arsenal av mer eller mindre tradisjonelle bowiekniver. Fra bunnsolid Cold Steel og Down Under, hele veien opp til Strider Knives.

Og for de virkelig kresne har vi unike samlerkniver som finnes i ekstremt begrenset opplag, på verdensbasis!

Å ha en god og solid kniv er noe vi anbefaler alle. Men om du vet omtrent hva du skal bruke den til, kan vi sørge for å gi deg en kniv som passer perfekt nettopp ditt behov!